Adam tok for seg begrepet radikalisering og pekte på at begrepet er omstridt siden det mangler entydig definisjon. Han definerte radikalisering som en prosess hvor en person eller gruppe i økende grad aksepterer bruk av vold som virkemiddel for å nå politiske, ideologiske eller religiøse mål, og hvor voldelig ekstremisme kan bli en følge. Radikalisering har en holdningsdimensjon og en handlingsdimensjon. Gjennom modellen radikaliseringstunnelen viste Adam veien fra tanke til handling i en radikaliseringsprosess. Underveis er det en rekke tegn som kan oppfattes dersom man har kunnskap om signalene, og dette kan gi mulighet for å påvirke eller endre kurs. 

Årsakene til radikalisering kan være reaksjon på virkelig eller oppfattet urettferdighet, søken etter identitet/fellseskap/tilhørighet, emosjonell deprivasjon, sosioøkonomiske forhold, sosial interaksjon med radikale personer osv.

Forebygging av radikalisering gjøres ved å styrke evnen til å takle utfordringer i livet, lære å skille mellom kritikk og personangrep, samt styrke evnen til å tåle krenkelser. Det er viktig å drøfte kontroversielle temaer, gi rom for annerledeshet og trening i kritisk tenkning. Opplæring i demokratiske spilleregler og muligheter er svært sentralt. 

Publisert av 3. august 2020